Autopilot og kursstyring i fritidsbåt

En moderne autopilot avlaster styrmann, men du må kunne dokumentere kalibrering, sikkerhetsrutiner og samspill med annen navigasjon. Sensor forventer at du forklarer hvordan autopiloten støtter kompass og kurskorrigering , at du overvåker systemet med elektroniske navigasjonshjelpemidler , og at du har manuell backup når automatikk feiler.

Hovedkomponenter og bruksområder

Autopiloten må settes opp i tråd med båttype og last, ellers oppstår zigzag og overstyring. Kombiner tabellen med sjekklisten for last og stabilitet for å sikre jevne manøvre.

Kalibrering og oppstart

1. Nullstill rorindikatoren mekanisk før du slår på autopiloten.
2. Velg kompasskilde og kjør automatisk deviasjonsrunde i åpent farvann.
3. Sammenlign autopilotens heading med krysspeiling og korriger offset.
4. Sett rorespons i henhold til fart og bølgeforhold; lav respons i rolig sjø, høyere i krapp sjø.
5. Loggfør dato, kalibreringsparametere og hvem som godkjente testen.

Sikkerhetskontroll før hver tur

• Test knappene Standby og Auto på panel og fjernkontroll.
• Verifiser at roret går fritt fra stopp til stopp uten ulyder.
• Sjekk sikring og strømforbruket ved å følge rådene fra batterivedlikehold og strømstyring .
• Planlegg manuell kurslinje i kartplotteren slik at du kan overta momentant.

Bruk av autopilot i ulike situasjoner

Alarmhåndtering og feilsøking

Når du må koble ut autopiloten

• Kraftig sjø som gjør at aktuatoren jobber på maks utslag.
• Trafikk tett på der rask manuell kursendring er nødvendig.
• Navigasjon i trange sund hvor du følger detaljerte sjøkart .
• Elektriske avvik som tyder på batterispenning under minimum – gå over til håndstyring til problemet er løst.

Integrasjon med andre systemer

• AIS: Del autopilotkurs med AIS for at andre fartøy ser planlagt retning, men overvåk at oppdateringen samsvarer med faktisk styring.
• Radar: Bruk marpa-sporing og legg autopilotalarmer på samme skjerm slik at du ser avvik raskt.
• VHF: Informer trafikkledelse dersom du må koble ut autopiloten midt i en separasjonssone.
• Motordata: Koble autopiloten til NMEA-nettet slik at du får turtall og temperatur på samme display og kan reagere ved uventet motstand.

Sjekkliste etter endt tur

1. Sett autopiloten i Standby og slå av kurscomputeren via hovedpanel.
2. Inspiser hydraulikknivå og eventuelle lekkasjer rundt aktuatoren.
3. Noter driftstimer og eventuelle alarmer i servicejournalen.
4. Oppdater deviasjonskort dersom du har flyttet tung last eller installert nytt utstyr.
5. Planlegg neste øvelse ved å legge inn autopilotoppgaver i seilingsplanen .

Øvingsoppgaver til båtførerprøven

1. Lag en tabell som viser forskjellen mellom heading hold og track control, og gi eksempel på når du bruker hver modus.
2. Beskriv hvordan du gjennomfører en deviasjonsrunde og hvilke tall du dokumenterer.
3. Tegn et flytskjema for alarmhåndtering der autopiloten varsler Off course i sterk strøm.
4. Planlegg en nattseilas der autopiloten brukes på deler av strekningen, og vurder hvilke manuelle tiltak du setter inn ved kraftige vindskift.

Scenarioøvelse: Autopilotfeil i trafikkert farled

1. Forbered ruten ved å markere avgrensningene i trafikkseparasjonssystem og noter alternative avbruddsmanøvre på papirkartet.
2. Tren på å oppdage GNSS-avvik ved å aktivere integritetsvarsler fra RAIM-overvåking og verifiser kursen mot magnetkompasset.
3. Koordiner mannskapet slik at én tar manuell styring mens en annen melder avvik via DSC-nødprosedyrer .
4. Evaluer øvelsen ved å sammenligne autopilotdata med loggen fra kursendringer i trange farleder og dokumenter forbedringstiltak.

Systematisk bruk av autopilot gir mer presis kursstyring, men bare når du holder mannskapet våkent og dokumentasjonen i orden. Øv på kombinasjonen av automasjon og manuell styring så står du sterkere både på båtførerprøven og i norsk farvann.