Lensepumper og lekkasjestopp i fritidsbåt
Effektive lensepumper og klare rutiner for lekkasjestopp er avgjørende når skroget tar inn vann. Sensor forventer at du kombinerer pumpekapasitet med grunnstøtingsberedskap, sikkerhetsbriefen og tekniske sjekklister fra båtens utstyr. For å hindre at lekkasjer oppstår må du også følge opp skroggjennomføringer og ventilkontroll og planlegge miljøhåndtering via lensevann og oljeutskiller.
Typer lensepumper og bruksområder
| Type | Kapasitet (teoretisk) | Fordeler | Begrensninger | Når du velger den |
|---|---|---|---|---|
| Elektrisk helautomatisk | 1 500–3 000 l/t | Starter på flottør, god til kontinuerlig drenering | Avhengig av strøm, kan tette seg av grovt søl | Standard i motorrom og kjølsvin |
| Elektrisk høyytelse | 3 500–6 000 l/t | Flytter store vannmengder raskt | Krever grov slange og kraftig sikring | Reserve for grunnstøting og kollisjon |
| Manuell membranpumpe | 40–70 slag/min ≈ 1 500 l/t | Uavhengig av strøm, kan brukes av flere personer | Krever fysisk innsats over tid | Backup når batteriet tømmes |
| Nødlenser (sugerør/lensepøs) | Varierer | Tilgjengelig i alle båter, ingen installasjon | Lite volum per minutt | Brukes av passasjerer for å kjøpe tid |
| Motorisert lensestasjon | 7 000–10 000 l/t | Kobles til påhengsmotor eller brannpumpe | Tar plass, krever trening | Når du seiler langt fra assistanse |
Velg kombinasjon som matcher båtens volum og planlagte farvann, og dokumenter valget i samme logg som drivstoffhåndteringen.
Rask respons ved vanninntrenging
- Lokaliser lekkasjen visuelt og med hender; merk punktene med tape eller krit.
- Aktiver elektrisk hovedpumpe og kontroller at flottøren ikke klemmer seg.
- Utpek en manuell pumpeoperatør, og roter med maks fem minutters intervaller for å holde tempoet.
- Sett inn nødtetting: koniske treplugger, neoprenmatte eller nødduk med skrutvinger.
- Avlast systemer ved å kutte landstrøm og stenge drivstoff i tråd med brannsikkerhetsplanen.
- Informer Kystradioen og loggfør posisjon når vannstanden ikke synker etter fem minutter.
Kontrollpunkter før avgang
| Kontroll | Verktøy | Godkjent resultat | Tiltak |
|---|---|---|---|
| Test av flottør | Manuell heving av flottørarm | Pumpe starter innen 2 sekunder | Rens flottør og sjekk sikring |
| Kapasitetstest | Tidsbestemt pumping av 50 liter | Utpumpet volum ≤ 60 sek | Avluft slange, fjern knekk |
| Manuell pumpe | 30 testslag med to personer | Kontinuerlig vannstrøm uten lekkasje | Smør membran og stram slangeklemmer |
| Reservekraft | Multimeter og backup-batteri | >12,4 V før avgang | Lades opp via landstrømrutinene |
| Nødplugger | Visuell sjekk av størrelse | Passer rør fra 12–40 mm | Bytt tørre eller sprukne plugger |
Før resultatene inn i loggboken og signer slik at sensor ser hvem som tok kontrollen.
Lekkasjestopp for kritiske scenarier
| Scenario | Midlertidig tetting | Kombinasjon med pumper | Oppfølging |
|---|---|---|---|
| Kjølsvinssprekker | Treplugg og epoksypute | Elektrisk hovedpumpe + manuell støtte | Vurder grunnstøting og følg nødstyringsplanen |
| Gjennomføring som ryker | Silikonbandasje og slangeklemme | Høyytelses pumpe | Sjekk alle andre gjennomføringer |
| Rorhylse-lekkasje | Nødduk og stropper | Manuell pumpe kontinuerlig | Kontroller roret for varme |
| Skadet ferskvannslinje | Avstengningsventil og slangeplugg | Automatisk pumpe | Noter i vedlikeholdsplanen |
| Drivstofflekkasje | Nødplugg og absorbentmatter | Kun manuell pumpe pga brannfare | Ventiler og rapporter til havnemyndighet |
Materialvalg for nødtetting
| Materiale | Trykkbestandighet | Forberedelse | Når det passer best |
|---|---|---|---|
| Neoprenmatte | Tåler opp til moderat vanntrykk | Kutt ferdige paneler i ulike størrelser | Flate skrogskader der du får presset matten mot skroget |
| Treplugger i gran | Tåler høyt punkttrykk | Forbor settet og merk diameter | Gjennomføringer, spesielt ved gassanlegg |
| Butylbånd | Motstår vibrasjoner og små bevegelser | Forvarm rullen, oppbevar i vanntett pose | Sprekk i dekk eller luker som pumpes tørre mens drivankeret stabiliserer båten |
| Sjøvannstett epoksy | Herdet tetting opp til høyt trykk | Bland små porsjoner, noter herdetid | Langsiktig sikring etter midlertidig plugging, gjerne ved kai |
| Oppblåsbar putepakning | Justerer seg etter ujevn flate | Kontroller ventil og pumpe hver måned | Midlertidig tetting i akterspeil før slep |
Legg materiallisten inn i utrustningsskjemaet slik at sensor ser at hver plugg er dimensjonert til riktige rør.
Etterkontroll etter lekkasjehendelse
- Loggfør vannstand, tiltak og sluttidspunkt i samme skjema som dødregningsloggen og få signatur fra ansvarlig.
- Beskriv hendelsesforløpet i egen rapport med bilder av skaden slik at forsikring og verksted får korrekt informasjon.
- Evaluer mannskapets innsats og oppdater rollene i sikkerhetsbriefen med læringspunkter.
- Koordiner verkstedsbesøk og reservedelsbestilling med landstrømrutinen dersom båten må stå på landstrøm.
- Tilpass fart og rutevalg etter kontrollen ved å konsultere trafikkseparasjonene før du fortsetter seilasen.
Pumpekapasitet og dokumentasjon
- Beregn nødvendig kapasitet med formelen
kapasitet = volum × 0,5(sikkerhetsfaktor 50 % for å tømme halvparten av volumet per time). For en 24 fots båt med 1 200 liter kjølsvin trenger du minst 600 l/t som kontinuerlig kapasitet. - Loggfør resultater fra testkjøringer sammen med dødregningsloggen slik at du har tidsstempler og posisjon.
- Oppdater risikomatriser i sikkerhetsbriefen med sannsynlighet/konsekvens for lekkasjer.
- Konsulter forsikringsvilkårene og noter krav til dokumentasjon ved lekkasje; oppbevar kvitteringer i sikkerhetsmappen.
Overvåking og alarmgrenser
| Enhet | Foreslått alarmgrense | Tiltak når den løses ut | Integrasjon |
|---|---|---|---|
| Vannstandssensor | >5 cm over normal bunn | Start manuell pumpe og informer utkikk | Koble til sikkerhetsbriefen |
| Strømtrekkmonitor | +30 % over normal pumpebelastning | Sjekk for tette slanger og vurder filtrering | Loggfør sammen med batterivedlikeholdet |
| Vannintrengingsalarm | Sensor i kjølsvin trigger kontinuerlig | Sett inn ekstra tetting og vurder evakuering | Samkjør med redningsflåteplanen |
| Temperaturovervåking av motor | >10 °C over normal drift | Reduser belastning og vurder lekkasje via kjøling | Kryssjekk med motorkjølesystemet |
- Test alarmene ved kaien minst én gang per sesong og signer i loggen slik at sensor ser dokumentert kontroll.
- Kalibrer vannstandssensoren etter vinterlagring ved å sammenligne mot fysisk målestav.
- Lag varslingsplan der én person rapporterer over VHF mens resten håndterer pumping, og legg planen inn i kommunikasjonsrutinene.
- Oppdater mannskapets personlig utstyr med varme klær fra kuldesikringsguiden slik at de tåler lang vakt i regn og vind.
Øvingsplan for mannskapet
- Simuler lekkasje ved brygga: fyll en balje i cockpit og la mannskapet pumpe den tom på tid.
- Roter roller slik at alle både pumper, setter inn plugger og rapporterer status over VHF.
- Kombiner øvelsen med redningsflåte-prosedyrene for å avgjøre evakueringspunkt.
- Gjennomfør nattøvelse med dempet lys, hodelykter og tidtaking for å speile reelle forhold.
- Evaluer øvelsen skriftlig og lag forbedringstiltak for neste uke.
Sjekklister for vinterlagring
| Tidspunkt | Tiltak | Hvorfor |
|---|---|---|
| Før opptak | Skyll pumper i ferskvann og blås slanger rene | Hindrer saltkrystaller og is |
| Under lagring | Oppbevar manuell pumpe tørt og smør membran | Forlenger levetid og sikrer tetthet |
| Vårklargjøring | Bytt sikringer, test kabler og oppdater logg | Gir dokumentasjon til sensor og forsikring |
Legg vinterlisten sammen med vinterkonserveringen slik at du ikke glemmer pumpeseksjonen.
Visuelle signaler ved vedvarende lekkasje
| Signal | Når du viser det | Forberedelse | Oppfølging |
|---|---|---|---|
| Flagg NC | Kritisk vanninntrenging der du trenger umiddelbar assistanse | Heis flaggene på styrbord saling og bekreft meldingen over VHF | Noter tidspunktet i loggen og koordiner med signalflaggene |
| Dagsignal: Oransje duk | Når du pumper og trenger at fartøy holder avstand | Fest duken høyt på rigg eller baug og sørg for kontrast mot himmelen | Informer trafikkseparasjonstjenesten dersom du ligger i hovedled |
| Lyssignal hvitt blink | Nattarbeid med lekkasje og fare for sammenstøt | Bruk arbeidslys eller lyskaster som peker rett opp hvert minutt | Synkroniser blinkingen med kanalvalg i VHF-prosedyrer |
| Signalhorn tre lange støt | Advarer nærgående fartøy om begrenset manøvreringsevne | Test hornet før du starter pumping slik at trykket er stabilt | Loggfør responsen og bekreft at nærgående fartøy endrer kurs |
- Deleger en person til å håndtere visuelle signaler slik at resten kan fokusere på pumping og tetting.
- Synkroniser signalene med posisjonsoppdateringer i loggboken og marker hvor lekkasjen er stoppet eller stabilisert.
- Planlegg alternative signaler dersom vind eller mørke gjør flagg vanskelig å se, og test løsninger på forhånd.
Årshjul for trening og vedlikehold
Etabler et årshjul som deler pumpetrening og vedlikehold gjennom sesongen slik at du kan vise sensor en planlagt progresjon i beredskapsarbeidet.
| Måned | Fokus | Øvelse | Dokumentasjon | Kobling |
|---|---|---|---|---|
| April | Sesongstart | Kombiner kapasitetstest med gjennomgang av nødplugger på tid | Lagre video og måleresultater i digital seilingslogg | For-avgang-sjekklistene |
| Juni | Nattberedskap | Simuler lekkasje i mørket med redusert bemanning | Dokumenter tidslinje i vaktplanlegging og hviletid | Radartrening i tåke |
| September | Sjøgang under transport | Koordiner pumping med navigasjon i bølger | Oppdater erfaringsloggen i crew resource management | Planende båt i kort sjø |
| November | Vinterlagring | Demontering, rengjøring og merking av reservedeler | Lag sjekkliste i vinterkonserveringen | Båtdokumentasjon og tilsyn |
- Del årshjulet med havneansvarlig eller seilforening slik at dere kan øve sammen og sammenligne beste praksis.
- Gjennomgå resultatene på mannskapsmøter og prioriter tiltak i neste sikkerhetsbrief.
- Oppdater årshjulet når forsikringskrav eller inspeksjoner endrer fokus, og lagre endringene i båtdokumentasjon og tilsyn.
Sensorovervåking og alarmrutiner
Integrerte sensorer varsler deg tidlig når vannstanden øker. Koble alarmer til både lyd og lys slik at mannskapet reagerer selv om motoren går høyt eller du er i trafikkseparasjon.
| Sensor | Hva den avdekker | Umiddelbar handling | Oppfølging |
|---|---|---|---|
| Digital flottør med alarm | Vannstand som stiger raskere enn normal drypp | Start manuell pumpe og bekreft at hovedpumpen trekker strøm | Noter hendelsen i loggkontrollen |
| Lekkasjevakt på motorromsgulv | Kondens eller kjølevann som samler seg | Inspiser motor og kjølesløyfe i tråd med motorkjølesystemet | Evaluer om tetninger må byttes før neste tur |
| Trykksensor på ferskvann | Raskt fall i trykk etter at vannpumpe stopper | Steng ventiler til byssa og toalett, lokaliser drypp | Oppdater vedlikeholdslisten i båtens utstyr |
| Bilge-kamera med termisk varsel | Kombinasjon av vann og varmeutvikling | Slå av landstrøm og vurder termisk kamera for å finne kilden | Loggfør temperaturen før og etter tiltak |
Slik trener du på alarmscenarier
- Test alarmene månedlig ved å løfte flottøren manuelt og bekrefte at både sirene og lys utløses.
- Simuler nattdrift ved å aktivere alarm mens mannskapet har øreklokker eller er på dekk slik at du ser om lyset er synlig.
- Koble alarmdata til kartplotteren dersom den støtter NMEA-2000, og repeter prosedyren fra elektroniske navigasjonshjelpemidler.
Etterkontroll og dokumentasjon
Når lekkasjen er under kontroll forventer sensor at du sikrer læring og dokumenterer tiltakene.
- Loggfør vannstand, tiltak og hvem som ledet pumping i samme skjema som ulykkesrapporteringen.
- Revider vedlikeholdsplanen med hvilke slanger, klemmer og pumper som må byttes før neste tur, og koble endringene til båtdokumentasjonen.
- Koordiner med mannskapet hvordan de opplevde arbeidsdelingen slik at neste sikkerhetsbrief peker ut tydelige pumpeansvar.
- Oppdater nødutstyret på dekk, inkludert redningsflåte og redningsflate, dersom vannstanden var nær ved å true stabiliteten.
Skjema for etterkontroll
| Punkt | Hva du registrerer | Ansvarlig | Tidsfrist | Videre tiltak |
|---|---|---|---|---|
| Vannstand ved stopp | Målt høyde i kjølsvin etter pumping | Vakthavende fører | Umiddelbart | Del tall i beredskapsloggen |
| Strømforbruk | Ampere og varighet på lenser | Elektriker/delegert | Innen 2 timer | Evaluer last mot nødstrømssystemet |
| Tettemidler | Hvilke plugger og matter som ble brukt | Lageransvarlig | Samme dag | Bestill erstatninger |
| Sluttkontroll | Om gjennomføringer er tørre etter 24 timer | Fører | Neste dag | Zinkanoder og tetninger vurderes |
Systematisk etterarbeid gjør at lensepumper og tettemidler fungerer når sensor stiller kontrollspørsmål under båtførerprøven.
Øvingsoppgaver til båtførerprøven
- Lag en tabell som sammenligner pumpekapasitet, strømforbruk og forventet dreneringstid for tre ulike pumper om bord.
- Beskriv hvordan du prioriterer mellom pumping og evakuering når vannstanden stiger 5 cm per minutt.
- Tegn en skisse over båtens gjennomføringer og marker hvilke plugger og tettemetoder som passer hvert punkt.
- Forklar hvordan du rapporterer lekkasjesituasjonen på VHF, inkludert posisjon, tiltak og behov for slep.
God kontroll på lensepumper og lekkasjestopp viser sensor at du kan stabilisere båten til assistanse kommer. Sammen med styrings- og sikkerhetsrutinene gir det robust trygghet på sjøen.