Brannslokkeutstyr om bord i fritidsbåt

Illustrasjon av båt med markeringspunkter for brannslokkere, brannteppe og utløserhendel

Riktig dimensjonert brannslokkeutstyr er grunnlaget for å mestre scenarioene i brannsikkerhet om bord. Sensor vurderer om du kan kombinere krav fra regelverk med praktiske rutiner, og om du dokumenterer kontrollene sammen med sikkerhetsbriefen.

Minimumsutrustning og tilleggsvalg

Utstyr	Krav i fritidsbåt	Tilleggsfordel	Koble til rutiner
2 kg pulverapparat (ABC)	Plasseres ved hovedutgang	Stopper de fleste faste og flytende branner	Registrer serienummer i seilingsplan og logg
3 kg skumslokker	Anbefales i lugar eller salong	Mindre sekundærskader på elektronikk	Koordiner med landstrøm og lading
Brannteppe	Monteres i bysse	Kveler kokeoljer raskt	Inngår i øvelsene fra gassanlegg og lekkasjekontroll
Fast motorromsanlegg	Obligatorisk i lukket motorrom over 10 hk	Slokker uten å åpne luke	Følg detaljene i fast slokkeanlegg i motorrom
Aerosol- eller stavslokker	Anbefalt for trange rom	Krever lite plass, lite ettersøl	Ta med i redningsflåte og evakuering

Regelverk, revisjon og dokumentasjon

Fartøylengde	Plikt etter forskrift	Dokumentasjon	Sensortips
Under 10 meter	Minst ett godkjent apparat, gjerne supplert med brannteppe i bysse	Kryss av i utstyrsskjemaet fra båtdokumentasjon og tilsyn	Vis sensor hvor du lagrer apparatet når båten er på opplag
10–15 meter	To uavhengige slokkemidler, ett nær motor og ett ved utgang	Oppdater servicekoder i samme logg som ulykkesrapportering og etterarbeid	Forklar hvordan du fordeler vakter ved nattseilas
Med innenbords motor	Fast anlegg eller slangeføring inn i motorrom	Lag bildetokumentasjon i beredskapspermen	Pek på kontrollseddelen sammen med motorolje og filterskift

Før eksamen forventer sensor at du beskriver både lovkrav og egne forbedringer. Legg derfor ved en kort sjekkliste for årlig revisjon der du noterer dato, servicefirma og eventuelle avvik du har utbedret.

Integrert brannrisikovurdering

Kartlegg potensielle antennelseskilder gjennom en runde på dekk, og merk punktene i kartet du bruker sammen med trafikkseparasjon og farleder.
Analyser strømkurser og sikringer i samarbeid med elektriker før du aktiverer landstrøm; sammenlign med målingene fra litiumbatterier og brannsikkerhet.
Evaluer beredskapen etter hver øvelse ved å samle mannskapet og oppdatere handlingsplanen slik du gjør med alarmprotokoller og brannvarsling.
Tren jevnlig på scenarioet i maskinromsbrann og slokkeprosedyrer slik at fast anlegg og manuelle slokkere brukes riktig.

Plasser slokkemidler strategisk

Motorrom: Utløserhåndtak skal nås fra cockpit uten å åpne luke; visualiser plasseringen i nattlogg fra ankringsvakt og nattkontroll.
Bysse: Brannteppe henger i skulderhøyde og pulverapparat står lett tilgjengelig på gulv; sørg for fri vei ut.
Lugar: Skumslokker ved inngang dører, og røykvarsler med batteritest hver uke i sesong.
Åpent dekk: Reserveapparat sikret med hurtigstropp nær grill eller kjørevarmer.
Evakueringsrute: Stavslokker i baggen for mann over bord-prosedyrer slik at du slokker små flammer før redningsmanøvrer.

Tilpass slokkemidler til spesialinstallasjoner

Installasjon	Dominerende risiko	Anbefalt slokker	Oppfølging
Litiumbatteripakker	Termisk runaway og giftig røyk	Aerosol- eller væskebasert litiumslokker kombinert med temperatursensor	Loggfør målinger sammen med litiumbatterier og brannsikkerhet
Elektrisk framdrift	Høyspentkomponenter og kabler under trykk	Skumslokker med dielektrisk godkjenning og isolerende hansker	Koordiner tiltak med elektrisk framdrift og ladeberedskap
Landstrømstilkobling	Overslag i inntak eller sikringsskap	Pulver- eller CO₂-apparat ved innføring og portabel isolasjonsmåler	Oppdater rutinen i landstrøm og lading
Drivstofftank og bunkring	Søl og dampantennelse	Skumslokker klar i cockpit og absorberende matter	Test responsen mot sjekklisten i drivstoffhåndtering og bunkring
Gassinstallasjon	Propanlekkasje og eksplosjon	Brannteppe og pulverapparat i bysse, med rask avstenging	Noter inspeksjoner i gassanlegg og lekkasjekontroll

Sørg for at mannskapet kjenner hvilken slokkemetode som brukes hvor, og repeter dette i sikkerhetsbriefen.

Sesongbasert serviceplan for slokkemidler

Periode	Kritisk handling	Dokumentasjon	Koples til
Vårklargjøring	Trykktest apparater, bytt utdaterte tepper og fyll på drivgass i aerosolslokkere	Fotodokumentasjon i beredskapsmappen	Sikringspanel og feilstrømsovervåking
Midtsesong	Gjennomfør nattlig brannøvelse med fokus på rolletildeling og kommunikasjon	Hendelseslogg med tidslinje og roller	Alarmprotokoller og brannvarsling
Høst og opplag	Konserver slokkemidler, beskytt mot frost og planlegg verkstedservice	Serviceordre lagres med dato og ansvarlig	Motorkjølesystem og vinterkonservering

Koordiner servicerundene med kontroll av lensepumper og lekkasjestopp slik at du logger begge risikoområdene samtidig.
Varsle mannskapet om servicevinduene i samme melding som oppdaterer vaktlister og passasjerdata.
Bekreft at reserveutstyr i grab bag er synlig merket etter hver runde, og kryss av i sjekklisten for redningsstige og entringsberedskap.

Slokkemiddel etter brannklasse

Brannklasse	Typisk scenario om bord	Anbefalt hovedslokker	Supplerende tiltak
A (faste materialer)	Trepanel, tekstiler eller tau som tar fyr i salong	6 liters skumslokker med A-merking	Avslutt med vannmist og noter funnet i sikkerhetsbriefen
B (væsker)	Diesel eller hydraulikkolje i maskinrom	Pulverapparat eller fast gassanlegg	Lukk lufttilførsel, steng drivstoff som i drivstoffhåndtering og bunkring
C (gasser)	Propanlekkasje som antennes i byssa	Pulver eller aerosolsystem	Ventiler rommet og følg rutinen i gassanlegg og lekkasjekontroll
F (matoljer)	Frityrolje i panne eller gryte	Brannteppe eller klasse F-skum	Varsle alle og hold nødbluss og pyroteknikk klar dersom du trenger ekstern assistanse

Knytt brannplanen til helikopterevakuering og vinsjberedskap dersom nødsituasjonen krever at du overleverer skadde til redningstjenesten.

Nattlig brannøvelse med varsling

Planlegg en kort drill etter mørkets frembrudd der du kombinerer slokking, visuelle signaler og forberedelser for mulig helikopterevakuering.
Fordel roller for slokking, varsling og evakuering slik at alle vet hvem som henter brannteppe, hvem som ringer Kystradioen og hvem som dokumenterer hendelsen i loggen.
Evaluer reaksjonstid, kommunikasjon og plassering av lyskilder og noter forbedringspunktene i sjekklisten før neste seilas.

Scenario: Motorromsbrann under planende fart

Trinn	Tiltak	Hvorfor det fungerer	Dokumentasjon
0–10 sekunder	Aktiver dødmannsbryter og reduser gass til tomgang før du slår motor av	Stopper drivstofftilførsel og hindrer propell i å trekke flammer bakover	Noter motorstopp i loggen og kryss av i dødmannsbryter-rutinen
10–30 sekunder	Utløs fast anlegg i motorrom og lukk luftinntak	Kveler brannen uten å åpne luke og tilføre oksygen	Registrer tidspunkt og type medium i beredskapsskjema
30–60 sekunder	Sett ut pulverslokker ved motorluke dersom anlegget ikke stopper flammen	Hindrer spredning til dekk og drivstoffslanger	Dokumenter utløsning og personell i avviksrapporten
Etter 1 minutt	Fordel roller for evakuering og varsling; signalmann melder status over VHF	Sikrer koordinert innsats og informerer kystradioen tidlig	Oppdater sikkerhetsbriefen med læringspunkt og tidspunkt for varsling

Repeter scenarioet på mørketrening slik at mannskapet kjenner grepene når sikten er dårlig.
Kombiner motorstopp med helikopterevakuering og vinsjberedskap dersom pasient må hentes ut.
Kontroller ettervernet ved å måle temperatur i motorrommet hvert femte minutt til det er under 60 °C og loggfør resultatet.

Kontroll og vedlikehold

Intervall	Kontrollpunkt	Handling	Dokumentasjon
Månedlig	Trykkmåler på alle apparater	Vipp apparatet, lytt etter løs masse og noter verdi	Signaturfelt i sikkerhetslogg
Hver tur	Plomber og festestropp	Bytt plombe hvis den er svekket, stram stropp	Oppdater sjekkliste i sikkerhetsbriefen
Sesongstart	Brannteppe og aerosolslokkere	Rull ut teppet, kontroller for skader, test patroner	Lagre foto i samme mappe som drivstoffhåndtering og bunkring
Hvert 5. år	Service på pulverapparat	Lever til sertifisert verksted, oppdater serviceklistremerke	Arkiver kvittering i beredskapsperm
Etter utløsning	Rengjøring og etterkontroll	Vask området, luft, erstatt apparat umiddelbart	Noter hendelse i avviksskjema sammen med forstehjelp og skadeberedskap

Rask testprosedyre før avgang

Visuell sjekk: Sørg for synlig manometer og grønn sone.
Vei apparatet: Sammenlign med oppført vekt; differanse over 10 % krever service.
Kontroller at dysen ikke er blokkert av støv eller tape.
Snu apparatet rolig to ganger for å løsne pulveret.
Loggfør dato, klokkeslett og initialer i samme skjema som du bruker for kuldesikring og hypotermi.

Integrasjon med øvrige sikkerhetssystemer

Landstrøm: Legg brannslokker ved tavle før du aktiverer kabel, og referer tiltaket i landstrøm og lading.
Gassanlegg: Oppdater gassjournalen med hvilket apparat som står nær komfyren, slik rutinen i gassanlegg og lekkasjekontroll krever.
Drivstoff: Ha skum- eller pulverapparat tilgjengelig under bunkring og dokumenter i loggen sammen med drivstoffhåndtering og bunkring.
Evakuering: Plasser stavslokker i grab bag sammen med redningsflåte og evakuering.
Oppankring: Synliggjør brannslokkernes plassering når du briefer ankervakter etter oppsettet i ankringsvakt og nattkontroll.

Etterkontroll etter brannutløsning

Kontrollpunkt	Handling	Dokumentasjon
Trykk og masse	Vei apparatet, bekreft at trykkviser står i grønt eller erstatt med nytt	Fotologg i beredskapsperm sammen med verktøykasse og reservedeler
Slokkested	Fjern restglør, luft ut rommet og mål temperatur med IR-termometer	Registrer målingene i samme skjema som maskinromsbrann og slokkeprosedyrer
Elektriske kurser	Test isolasjon og jordfeilbrytere før du reaktiverer kursene	Oppdater loggen i sikringspanel og feilstromsovervåking
Mannskap	Gjennomfør debrief og vurder behov for oppfølging med førstehjelp eller avløsning	Kryss av i crew resource management

Sikre området mot ny antennelse ved å kombinere ventilasjon og gjenoppstart av navigasjonssystem etter blackout.
Rekapituler hendelsen i loggen og koble funnene til ulykkesrapportering og etterarbeid.
Vurder behov for nødmanøver om brannen oppstod etter kraftig slagside, og planlegg trening i selvberging etter kantring.

Dokumentasjon til sensoren

Skriv en tabell i loggboken med apparat-ID, plassering, trykk og siste service.
Oppbevar kvitteringer og testskjema i en vanntett mappe sammen med sertifikater for EPIRB og personlige nødsendere.
Bruk QR-koder eller etiketter som peker til digitale sjekklister, og noter metoden i sikkerhetsplanen.
Vis frem et bilde av hvordan apparatene er festet slik at sensor ser tydelig at vernet ikke kan flytte seg under sjøgang.

Forsikringskrav og risikovurdering

Kontakt forsikringsselskapet og bekreft hvilke kontrollintervaller de krever for å opprettholde full dekning; noter svaret i båtdokumentasjon og tilsyn.
Oppdater risikoanalysen i beredskapsperm med sannsynlighet og konsekvens for brannscenarier, og koble funnene til avvikssystemet fra ulykkesrapportering og etterarbeid.
Del hovedpunktene i mannskapsmøtet før sesongstart slik at krav til inspeksjon og dokumentasjon er kjent av alle, og sørg for signatur fra hver deltaker i sikkerhetsbriefen.

Øvingsoppgaver til båtførerprøven

Lag en tabell med alle slokkemidler om bord og planlegg hvem som bemanner hvert punkt under en brannøvelse.
Simuler en motorromsbrann og beskriv hvordan du bruker fastanlegg, pulverapparat og VHF-prosedyrer på under to minutter.
Gjennomfør en bysseøvelse med brannteppe og loggfør tidsbruk, tiltak og forbedringer.
Tegn båten ovenfra og marker slokkeutstyr, rømningsveier og nødavstengninger, og presenter skissen i sikkerhetsbriefen.

Systematisk kontroll av brannslokkeutstyr gjør at du kan kombinere forebygging, rask respons og dokumentasjon. Det gir sensor trygghet for at du håndterer de mest kritiske sekundene om bord.